En rev til frokost ...

... var hva jeg fikk i dag. Satt med tekoppen ved kjøkkenbordet da en katt løp inn fra venstre. Trodde jeg. Men den var litt stor. Og hvit på halen. En rev, rett og slett. Rett utenfor huset. Rakk ikke å ta bilde, for den løp ganske kjapt ut til høyre. For en flott start på dagen!

Dublin tar deg ikkje med storm ...

... Dublin lurer seg inn på deg, skriver Frode Grytten i sin bok om byen. Og jeg tror jeg skjønner hva han mener. Jeg besøkte Dublin for første gang nå i påsken, og mens jeg gikk i gatene tenkte jeg på hvordan jeg skulle beskrive denne byen. Det var jo fint der, men på en annen måte enn i mange andre fine byer.

Byen er ikke vakker og storslått. Husene som ligger på rekke og rad gir et litt grått inntrykk, selv om mange av dem er bygget av rød murstein. Elven Liffey er som en rett strek som deler byen i nord og sør. Og rundt sentrum går en kanal som renner ut i havet. På hvert eneste hjørne ligger en pub. Og i hovedgaten, like ved Trinity college, står statuen av fiskehandlersken Molly Malone.

Den mest kjente av broene over Liffey heter Halfpenny bridge.