Fin adventssøndag

Her vi bor er det en tradisjon at vi går i fakkeltog før julegranen på hjørnet blir tent. Det gjøres alltid første søndag i advent. I år hadde man invitert nabo-borettslaget til å delta (en hyggelig idé), og det ble et laaangt, lysende tog gjennom våre koselige småveier. Mange vinduer hadde fått adventslys i løpet av dagen. Korpset spilte julesanger og det var kakao og boller til barna.

Tidligere på dagen var vi på julemarked i det bittelille  Galleri Anneks som ligger ved en av turveiene i skogen. Dette er et koselig sted å stikke innom når man er på søndagstur (husk å ta med penger ...).

Frilørdag og fint vær

Som en av de siste i nabolaget fikk vi endelig pakket inn hagemøblene for vinteren i dag. Så trege tror jeg ikke vi har vært før. Men nå står de fint stablet i presenningen sin. Grillen er skrubbet sånn noenlunde ren og gresset er raket for siste rest av løv. Jeg må si jeg liker den motsatte operasjonen bedre. Men nå har jeg jo fem måneder på meg til å glede meg til den dagen vi skal pakke hagemøblene UT av presenningen!

Walls

Denne sangen hørte jeg mye på for et års tid siden, men så har jeg glemt den litt. Hørte den på radioen nå nettopp, og den er jo så fin! Må nok finne frem den cd'en igjen.

Susanne Sundfør har en veldig spesiell stemme. I enkelte partier er det på grensen til å bli litt skrikete, synes jeg. Men jeg tror egentlig det er nettopp det jeg liker ved stemmen hennes.

Minus 11 timer og 16 minutter

I dag var dagen 11 timer og 16 minutter kortere enn ved sommersolhverv. Før klokka var fire i ettermiddag begynte det å skumre. I noen uker til fortsetter det å bli mørkere. Men så snur det! Da skal jeg sjekke i avisen hver morgen hvor mange minutter lengre dagen er. Det er en enkel liten glede. Anbefaler den til alle!

Her er et par bilder fra vår hage slik den var for noen måneder siden. Før vi får sukk for oss er den dagen her da man plutselig ser at hekken er i ferd med å bli grønn igjen.

Sesongens første

November er en måned som kanskje ikke har så mye å skryte av, der den ligger litt grå og trist midt mellom fargesprakende oktober og selveste desember. Men i november kommer de første klementinene. Hurra!

Støvler funnet!

Jeg fant endelig støvler! Som alle kan se er de ikke høye og elegante, men lave og litt sprelske (synes jeg, da). Så får jeg heller kjøpe et par til som jeg kan bruke når jeg vil se voksen og stilfull ut.

Pen utenpå ...

I dag kjøpte jeg en bok fordi omslaget var så fint. Jada, jeg vet det er en kjent bok. En klassiker, javisst. Sikkert en strålende bok. Jeg har ikke lest den, men det skal jeg nok få gjort. Men jeg kjøpte den altså fordi den var så pen å se på. Det er en pocket. Sidene er skåret på gammeldags måte, papiret er matt og bokstavene er en anelse senket ned i det, slik at når man tar på dem er det som en slags omvendt blindeskrift. Fargene er SÅ fine og designet er lekkert. Så får vi bare håpe den ikke blir en skuffelse. Pen utenpå og dum inni ...

Kan det bli bedre?

En av mine favoritt-kaféer serverer bare to ting: vafler og kaffe. Men hva annet trenger man egentlig? Særlig når kaféen befinner seg midt i favoritt-bruktbutikken.


Det er så herlig at man kan velge selv hvilken asjett man vil legge vaffelen på og hvilken kopp man vil drikke kaffen av. Brukte ting, selvfølgelig. Og så kan man velge om man vil synke ned i en nett lenestol fra 60-tallet, en pastell skinnsofa fra beste 80-tall, eller om man vil sitte mer rett opp og ned ved et solid, lutet furubord fra 90-tallet. For eksempel. Neste gang man kommer er møblene kanskje solgt og nye kommet på plass.

Mens man sitter der kan man gå gjennom innholdet i handlekurven og vurdere for og imot. "Trenger jeg virkelig denne tekannen? "Hvor skal jeg plassere dette fatet?" "Denne koster jo bare 25 kroner - er det noe å lure på?" Så kan man ta en runde til gjennom hele butikken før man tusler bort til de hyggelige folkene i kassen og betaler den nette sum av 132 kroner eller noe sånt for en ganske full kurv med skatter.