Kaffepause i høstsol

Nydelige peoner?

En god kollega har de skjønneste peoner i hagen sin, og hvert år får jeg en raus bukett av henne. Lenge har vi snakket om at jeg skulle få noen stiklinger til min egen hage, men det har ikke blitt noe av. Før nå. Her om dagen fikk jeg dem bragt på døra. Snakk om service! Jeg har nå plantet dem etter beste evne, og håper det skal bli bra. Det ser slett ikke bra ut foreløpig, som alle kan se på bildene nedenfor, men ifølge giveren skal det bli skikkelig fint når de får litt tid på seg. Så da velger jeg å tro det. Problemet er at vi har et stort, flott bjørketre i hagen, like ved der peonene har fått plass. Jeg tror nok treet trekker til seg enormt mye næring. Det blir veldig spennende å se til våren. I år skal jeg dessuten huske å sette ned tulipanløkene mens det ennå er mulig å grave i jorda. I fjor måtte jeg nærmest bruke spett, og resultatet var et svært stusselig bed på 17. mai.

Herlig!

Litt uskarpe kokosboller på Figgjo-fat fra loppis.

Det er fredag kveld, og ingen andre planer her i huset enn sofa, tv, pizza, godis og vin. Og attpåtil ligger en hel ukes høstferie foran oss, med blanke dager som vi kan fylle med det vi måtte finne på. Kan det bli bedre?

Kattehuset i Riga

Her er bildet av den ene av kattene jeg nevnte i forrige innlegg. Det sitter en tilsvarende katt på det andre tårnet. Vi fikk historien fortalt av en kunstner som drev en liten butikk like i nærheten. På Aftenposten reiseside på nettet fant jeg hendelsen beskrevet på følgende måte:

The story goes that the owner of The Cat House in Riga, a rich Latvian merchant, had commissioned the cats after his membership to the Great Guild across the street was rejected. Initially, the cats were positioned with their rear-ends facing the guild and their tails straight up. Taking this as the insult it was intended to be, guild members took the merchant to court, demanding the animals be shifted into a less offensive position. They won the case, and the cheeky cats can still be seen to this day.

Kattene vender altså en annen vei nå. Faktisk kan du finne vår fabelaktige kafé Amelie hvis du følger stumpens retning.

Når vi først er inne på Rigas dyr: her er den originale værhanen som i mange år satt i spiret på domkirken. Den er byttet ut med en kopi nå, og originalen har begge ben trygt plantet på bakken i kirkens idylliske lille hage.

Den fabelaktige Amelie i Riga

Amelie er en kafé i Riga som vi fant ved en tilfeldighet da vi lette etter to mye omtalte katter på et hustak. Dessverre hadde vi nettopp drukket kaffe og spist kake. Men heldigvis hadde vi en dag til i Riga. Så neste formiddag ble det et herlig kafébesøk på oss. Akkurat sånn vil jenter på tur ha det!



Her er det lille hjørnet av kaféen hvor det var butikk. Det ser litt rotete ut på bildet, men her var det masse søte kopper, bokser til te, små brikker og andre fine ting vi jenter liker å titte på :-)Klikk bildet litt større, så ser du bedre.

Naturopplevelse av de aller største

Forrige helg hadde jeg med en venninne på hytta. Søndag var den dagen vi hadde satt av til en skikkelig lang tur i dette riket:



Bildet er tatt helt på starten av turen, omtrent 10 minutter etter avmarsj fra hytta. Været var helt perfekt, og vi skjønte at dette kom til å bli en fantastisk tur. Men vi var fortsatt uvitende om HVOR fantastisk.

Et par-tre timer senere hadde vi hatt første matpause og de mektige fjellene var kommet betraktelig nærmere:





Vi var så å si alene i området, møtte ikke særlig mange andre folk i løpet av de ni timene turen varte, og på dette tidspunktet var vi helt alene så langt vi kunne vurdere. Vi tok feil. Plutselig så vi noe som myldret foran oss, sånn femti meter unna omtrent. Et sekund eller to skjønte vi ikke hva det var i det hele tatt. Men så gikk det opp for oss at vi var i ferd med å bli passert - på kloss hold - av minst 30 villrein! Før vi rakk å tenke at de hadde kurs rett mot oss, skjøt de ut til siden med lederen i spissen og satte farten opp. Det hørtes ut som torden i det fjerne. Jeg som (synes jeg selv, da) hadde tatt så mange fine bilder så langt på turen, fikk fomlet frem kameraet. Forsøkte å filme flokken samtidig som jeg prøvde å se med egne øyne og ta inn opplevelsen med alle sanser. Det sørgelige resultat ser man her:

Variert lesestoff

Dette er lesestoffet jeg veksler mellom for øyeblikket. Har holdt på med Shantaram en stund nå, men den er jo en skikkelig murstein. Og når man dessuten leser andre bøker parallelt, og det må man jo bare, så tar det sin tid. Shantaram er en fascinerende historie som gir mange sterke inntrykk. Anbefales, enten man liker å lese om India spesielt eller om menneskers liv generelt (eller begge deler i kombinasjon).

Reiseguide til Riga leser jeg fordi det er neste reisemål, og Aftenposten fordi den hører med.

Lennarts listor er et loppekupp jeg gjorde i fjor. Hvordan kan noen gi fra seg en bok illustrert av Olof Landström?? Selv om jeg kjøpte den på grunn av illustratøren, så falt jeg litt for historien om kontrollfriken Lennart som ikke kan gjøre noen ting hvis han ikke har det skrevet opp på en liste. Heldigvis møter han en kunstnersjel som lærer ham å være impulsiv.

Sopptid

Høsten er kommet til blomsterbedet:


Men på trappa er det fortsatt sommer: