Syriner

Syriner
Originally uploaded by da_G

Nå må man passe på å lukte på alle syriner man ser, for det er ikke så lenge til de forsvinner igjen.

Sånn vil vi ha det!

Folkemylder
Originally uploaded by iBoy71

Akkurat slik vil vi at dagen i morgen skal bli. Derfor er det fint at det regner fra seg nå.

Frokost på Coffee Heaven

Gitarkamerater. MANGE gitarkamerater.

Sist fredag var en strålende solskinnsag i Wroclaw i Polen. I tillegg var det 1. mai. Vi satte kursen mot den store plassen midt i byen for å se hva polakkene gjør en slik dag.

Vi regnet med å få høre noen taler, kanskje se noen gå i tog, men stusset litt over hvor mange som kom ruslende med gitar på ryggen. Minst 20-30, kanskje opp mot 50 stykker. Og da vi rundet hjørnet til plassen så vi at det var hundrevis, kanskje tusenvis, av gitarister der. I alle aldre og fasonger. Noen slepte med seg både el-gitar og forsterker, men de fleste hadde kassegitarer. Hva skulle de? Hvorfor var de der??

Svaret fikk vi på turistinformasjonen: de skulle prøve å sette Guinness-rekord i gitarsamspill! En årlig foreteelse, skulle det vise seg.

Det var satt opp en diger scene der det stod ulike band og spilte, og det var en storskjerm der man kunne følge med på alt som skjedde rundt på plassen. Foran scenen var et stort område sperret av, og gitaristene stod i lange køer for å komme inn.

Vi satt i et par timer på en uteservering og så på dette havet av gitarister som tålmodig ventet på å få spille Hey Joe og Smoke on the water sammen med flere tusen andre. Det ble ny rekord: 6346.

En rev til frokost ...

... var hva jeg fikk i dag. Satt med tekoppen ved kjøkkenbordet da en katt løp inn fra venstre. Trodde jeg. Men den var litt stor. Og hvit på halen. En rev, rett og slett. Rett utenfor huset. Rakk ikke å ta bilde, for den løp ganske kjapt ut til høyre. For en flott start på dagen!

Dublin tar deg ikkje med storm ...

... Dublin lurer seg inn på deg, skriver Frode Grytten i sin bok om byen. Og jeg tror jeg skjønner hva han mener. Jeg besøkte Dublin for første gang nå i påsken, og mens jeg gikk i gatene tenkte jeg på hvordan jeg skulle beskrive denne byen. Det var jo fint der, men på en annen måte enn i mange andre fine byer.

Byen er ikke vakker og storslått. Husene som ligger på rekke og rad gir et litt grått inntrykk, selv om mange av dem er bygget av rød murstein. Elven Liffey er som en rett strek som deler byen i nord og sør. Og rundt sentrum går en kanal som renner ut i havet. På hvert eneste hjørne ligger en pub. Og i hovedgaten, like ved Trinity college, står statuen av fiskehandlersken Molly Malone.

Den mest kjente av broene over Liffey heter Halfpenny bridge.

En liten perle på søndagskvelden

På tide med litt fin musikk igjen. Beatles med Blackbird - det er vel vakkert?