En av mine favoritt-kaféer serverer bare to ting: vafler og kaffe. Men hva annet trenger man egentlig? Særlig når kaféen befinner seg midt i favoritt-bruktbutikken.
Det er så herlig at man kan velge selv hvilken asjett man vil legge vaffelen på og hvilken kopp man vil drikke kaffen av. Brukte ting, selvfølgelig. Og så kan man velge om man vil synke ned i en nett lenestol fra 60-tallet, en pastell skinnsofa fra beste 80-tall, eller om man vil sitte mer rett opp og ned ved et solid, lutet furubord fra 90-tallet. For eksempel. Neste gang man kommer er møblene kanskje solgt og nye kommet på plass.
Mens man sitter der kan man gå gjennom innholdet i handlekurven og vurdere for og imot. "Trenger jeg virkelig denne tekannen? "Hvor skal jeg plassere dette fatet?" "Denne koster jo bare 25 kroner - er det noe å lure på?" Så kan man ta en runde til gjennom hele butikken før man tusler bort til de hyggelige folkene i kassen og betaler den nette sum av 132 kroner eller noe sånt for en ganske full kurv med skatter.
Det hørtes fantastiskt ut! Kan jeg spørre hvilken bruktbutikk dette er? Jeg trenger å oppdage nye steder og elsker å snoke i bruktbutikker. :-)
SvarSlettHei Frøkna på Haugen!
SvarSlettDet kan du selvfølgelig spørre om :-) Og her er svaret: Oppegård miljø- og arbeidstreningssenter, populært kalt OMA-butikken. Den ligger på Sofiemyr på Kolbotn, og er nok lettest å nå med bil. Det er kommunen som driver dette, og en av de tingene jeg liker med stedet er nettopp det at det er et arbeidstreningssenter for folk som har behov for det. Lokalet er ganske stort, men mindre enn Brukthall Sinsen (og hyggeligere, synes jeg). God fornøyelse!
Supert! Tusen takk, det høres ut som et fantastiskt sted. Gleder meg til besøke det, skal nok få lurt med meg noen som har bil dit etterhvert. :-)
SvarSlett