Klissete, men god mor

"Mamma, kan ikke vi lage pepperkakene fra bunnen av i år?", spurte en av de søte små her om dagen. Jeg tror faktisk vi gjorde det i fjor også, men stort sett har vi brukt ferdigdeig fra butikken. Med vekslende hell. De blir ikke like gode, sånn er det bare. Og man vil jo helst være en god mor. Så nå har jeg stått til knes i sirup og sukker den siste timen. Maken til klin skal man lete lenge etter. Og jeg hadde jo selvsagt glemt hvordan det var lurt å gjøre det, så den håpløst trege materien har vært innom både kjele og kjøkkenmaskin før den endte i den fine gamle bakebollen som vanligvis står til pynt. Men det gikk da på et vis, og nå kan jeg telle opp minst tre bra ting: 1) jeg kan smykke meg med tittelen "god mor", 2) jeg har fått trent armmusklene og 3) selve bakingen av pepperkakene i morgen kommer til å fortone seg som den enkleste og morsomte sak av verden ...

Ja, det sitter en mus i deigen ...