Vi som driver med litteraturformidling til barn og unge synes vi har en utrolig viktig jobb! Vi synes stort sett det er en veldig morsom og givende jobb også. Men det er ingen hemmelighet at mange av oss er en smule misfornøyde med mulighetene for å holde oss oppdatert (les: LESE BØKER) i arbeidstiden. Det blir mye fritidslesing, samt hauger og lass man bare kan drømme om å få sett på. Men altså: jeg skal ikke syte over dette nå. Min arbeidsplass er blitt pusset opp i sommer, og nå flytter vi alt tilbake på plass. Men så ble det full stopp en stund i går, og jeg fikk to timer servert på et sølvfat. Så da fikk jeg endelig lest en bok som "alle andre" har lest. Nemlig denne:
Og den var jo absolutt morsom. Skjønner at den slår godt an. Og så kan den jo helt klart leses av begge kjønn ...
PS - ser nå at jeg har lagt ut bilde av feil bok. Det er prompepulveret jeg har lest :-)
Dette er min kampsak nummer én! Det er ingen i det private næringsliv som blir bedt om å presentere noe de ikke har fått forberede seg på (i arbeidstida). Jeg tror noe av problemet ligger i at vi kaller det lesetid. Det er liksom luksus med lesing..
SvarSlettSukk.
Men to timer er bedre enn ingenting!
Det skal sies at jeg blir møtt med forståelse på jobben, og at ting heldigvis er blitt bedre. Men når man er så få ansatte ...
SvarSlettVi kjemper videre, HH :-)