Dette er ikke sparkeland!

På vei hjem fra jobb i dag så jeg noen som tok seg frem på sparkstøtting, eller spark, som man som regel kaller det. Jeg kjente dem ikke, og av en eller annen grunn ble jeg lettere irritert på dem (totalt urimelig, selvsagt). Det er bare det at vi bruker ikke spark her i vår gate. Ikke i vår by i det hele tatt. Og wikipedia forklarer hvorfor:

"En spark kan bare kjøres på harde, glatte underlag som is eller på hardpakket snø.
Sparkbruk forutsetter et visst trafikknivå, slik at løssnø blir hardpakket og danner det ideelle føret. Stor trafikk sliter unna snøen og vanskeliggjør sparkbruk. Strøing med grus, eller salting, er på samme måte et hinder for sparkbruk. På den måten har sparken stort sett overlevd i utkantstrøk."

Nemlig. Spark er et fremkomstmiddel jeg brukte hos bestemor i barndommen, og som jeg fortsatt bruker når jeg besøker mormor. Mormors gate er lang og rett og har ikke fortau. Den har ikke så mange biler heller. Men nok til at snøen pakker seg hardt og fint og man kan ferdes midt i veien og få opp god fart bortover.


Det er kjempegøy å sparke. Det er artig å sitte på også. Men i min egen by har jeg aldri eid en spark. Man kan godt si at jeg bor i et utkantstrøk, nemlig i utkanten av en stor by. Rolig og fint og marka rett utenfor. Men det er ikke sparkeland. Her er fortauene strødd og bilveiene nesten fri for snø. Da sier det seg selv at man ikke sparker! Jeg tror forresten ikke det hadde vært like moro hvis man kunne sparket i tide og utide. Sånn er det med den saken!