Det spørsmålet stilte jeg meg for et par dager siden, idet himmelen begynte å lysne og solen tittet frem. Den skinte på istappene utenfor vinduet, men de begynte ikke å dryppe, for det var tross alt 20 minusgrader. Avisen kunne fortelle at dagen var to timer og seks minutter lengre enn ved vintersolverv. Det lå så absolutt an til å bli en nesten perfekt vinterdag.
Om noen uker blir det enda lysere dager, og langt færre minusgrader. Det kommer til å dryppe så mye fra istappene at de forsvinner. Snøen kommer til å smelte og det vil komme krokus og påskeliljer, tulipaner og hvitveis ... Noen vil kanskje si at DET er den beste tiden. Andre venter på juni og ordentlig sommer.
Men akkurat nå synes jeg det er perfekt å være akkurat her, selv om det er så kaldt at man aldri helt senker skuldrene. For når våren er der for fullt, da går det så fort at den nesten er over før den er kommet. Så er spørsmålet: er dette en optimistisk og positiv innstilling eller er det det helt motsatte??
Her er et lite dikt jeg fant i dag. Det passer godt, synes jeg. Det er skrevet av Halvor Roll og står i samlingen "Frøken Bisk Glefs og femten andre"
Lærer'n ser lyst på livet
Lærer'n ser lyst på livet
- Flotte greier, sier'n
når det høljer ned.
Når stormen kommer gnir'n seg i hendene:
- Dette blir stort, sier'n.
Når taksteinene dundrer i asfalten
roper'n: -Mer!
Når sola steiker
og vi holder på å dåne av varme
sier'n: - Opp med hodet folkens,
snart er det jul.
Og i januar,
når sola såvidt piner seg over åsen
sier'n: - Nå er sommer'n like rundt hjørnet.
Og i år blir det toppen,
både OL og VM.
- Det er aldri OL og VM samme året,
sier Petter'n.
- Så flott da, sier lærer'n
- det hadde blitt altfor mye.
Nei takke meg til et skikkelig VM.
- Det er'kke VM i år, sier Petter'n.
- Det er OL.
- Flotte greier, sier lærer'n,
takke meg til et skikkelig OL.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar