Hun hadde rett. De hadde alt mulig. Ikke på en moderne, Smart Club-aktig, upersonlig måte, men på en gammeldags, smårotete og høyst personlig måte.
Lokalet var langt og smalt, i hvert fall virket det sånn på grunn av de mange og lange hyllene som strakte seg innover og som dannet korridorer såpass smale at det var trøblete å passere hverandre. Men skal man ha plass til "alt" må man selvsagt ha flest mulig hyller.
Dette var et ypperlig sted å slå ihjel en liten time nå og da for oss tre som ikke var på jobb og som ikke hadde bil fordi den måtte være med på jobb. Det var husgeråd av alle slag, smågaver, bursdagskort, sokker, skrivesaker, sminke og kremer, elektriske artikler, garn og sysaker, leker, knagger, skruer, godteri, kosebamser ... Rett og slett alt mulig. Mye var nyttig, selvsagt. Mens annet bare var litt artig. Og det var det litt artige som fikk bli med oss hjem. Som de to pepperkakeformene formet som en hånd og en fot, og som vi bruker hvert år sammen med hjerter, stjerner og juletrær. Eller som denne hotellresepsjonsbjellen á la Fawlty Towers. Hva skulle vi gjort uten den??.
