Ååå, så fin gave!

Snille Åshild tenkte på meg da hun var på ferie, og kjøpte dette kjempesøte Mummi-nettet med hjem! Er det ikke fint?! Kan det være kaffekoppene mine som ga henne idéen, tro? Eller yrket? Begge deler, kanskje :-)

Så kult!

Jeg stod og kikket ut av et vindu en morgenstund da jeg plutselig oppdaget fotgjengerfeltene langt der nede.

Pastellfasader

Andeby igjen

Det forrige innlegget minnet meg på at jeg hadde tenkt å blogge litt mer om vårt opphold i Andeby i 2007. Eller West Concord, da, som byen egentlig heter. Som tidligere nevnt består sentrum av denne lille pletten av to gater og en planovergang for tog. Dette er den ene gaten:


Bildet er tatt en vanlig hverdag, når folk flest er på jobb i Boston eller hvor de nå tilbringer dagene. Likevel er den lille gaten full av biler, som man kan se. Dette er jo USA. Til venstre på bildet skimtes et grønt butikkskilt. Skiltet viser vei til butikken The Gatehouse. Det er ikke så mange butikker i West Concord, så vi var nok innom de fleste. Men det som trakk meg inn i nettopp denne, var uten tvil Marimekko-stoffet som hang på utsiden.

På innsiden åpenbarte det seg et Norden i miniatyr. Det var ikke bare Marimekko å finne, her var det flere andre kjente merkevarer fra Finland. Sverige var også representert. Og ikke minst: Norge! De solgte ting fra Hadeland glassverk! Og tro nå ikke at innehaveren hadde norske aner eller noe sånt. Neida. Vedkommende bare tok inn det hun syntes var fint, ble jeg fortalt av damen bak disken. Så stas! Selv fant jeg et lite stykke canadisk kunsthåndverk som ble med hjem.

Like ved siden av denne lille perlen ligger en pussig butikk som hele familien falt for, ikke bare mor. Den kommer jeg tilbake til senere.

Ut av skapet!

Bestemors gamle dessertskåler har vært mine i noen år nå, og jeg har har plassert dem slik at jeg kan se dem hver dag. Jeg bruker dem nesten aldri, for jeg er redd de skal knuse eller at mønsteret skal bli slitt bort. Men i dag tenkte jeg på hvor dumt det egentlig er. Det blir jo helt feil. Bestemor og bestefar brukte dem hver eneste dag i alle år. De hadde en hage som bugnet av frukt og bær, så dessert var daglig kost. Jordbær, bringebær, plommer, rips og rabarbragrøt ble servert året rundt. I dag tok jeg skålene i bruk til mine kjøpte bringebær, og det var som å reise tilbake i tid. Nam!

Gammel venn kommer tilbake

Under en helt nødvendig ryddesjau på loftet her om dagen fant jeg igjen en gammel venn som jeg nesten hadde glemt: den rosa termosen min som var fast inventar på lesesalen sånn på slutten av åttitallet. Den lå der i en banankasse sammen med et par løpere med gammelrosa broderier på.

Det luktet fortsatt svakt av te da jeg skrudde korken av og tittet forsiktig nedi. Den var rundere enn jeg kunne huske. Mykere i formen enn både de eldre utgavene i brunt fra 70-tallet og de strømlinjeformede variantene i stål og sort som har holdt det gående noen år nå, og som var den direkte årsak til at denne ble satt i eksil på loftet.

Det spørs om det blir noe lesesalsbesøk på den. Men den kan få være med på tur i skogen! Det tror jeg sannelig ikke den har opplevd før. Og siden den er blitt en voksen dame siden sist, skal den få slippe mangoteen og heller prøve seg på en litt kraftig kaffe.

Årets julegave!

Sånn telefon fikk jeg til jul! En rød en. Er jeg ikke heldig? Sånn er det når man har en knallsnill tante :-) Vil du lese mer om Ericofonen kan du klikke på linken under MORO