Vanskelig avgjørelse

Lese bok i hagen i dag? Eller gå på jobb? Hmmm. Tror det blir jobb, jeg.

Nå skinner sola i vinduskarmen!

Julen er rød og januar er pastell. Men den tidlige våren er full av farger! Se bare her:

Siste oktoberdag - i Holmsbu

Et deilig døgn på spa med super-venninne ble avsluttet med feriedag på en vanlig mandag og fotosession i et stille, stille Holmsbu badet i høstsol. Kan det bli bedre?

Direkte fra plenen ...

... kommer denne lille buketten.Plenen er full av løvetann og ikke særlig pen. Burde vært klippet også. Men dette var jo litt søtt, da. Skikkelig sommer.

PS. Margerittene kommer ikke fra plenen ...

Endelig!

Endelig har jeg fått noe som likner en vinduskarm. Passer fint akkurat nå som man kan ta inn vakre blomster rett fra skogen. Endelig er det sommer!

Aften på Karl Johan og vår i takrennen (nesten, da)

Godt nytt år!

Første søndag i 2011 var en flott dag! Sol og snø og vakkert!

Dette er ikke syden - det er Oslo i januar.

Disse konglene blåste nok ned i nyttårsstormen. De måtte bare bli med hjem.

Badeplassen vår. Om et halvt års tid ...

De siste restene av juletreet. Nå blir det stadig lysere dager, og masse tid til blogging.

Vår i blomsterbedet

Fra den ene dagen til den andre var snøen nesten borte fra blomsterbedet, og se hva som tittet frem! Da blir det tulipaner i år også, og det etter en sånn vinter!

Vår i Warszawa

Det var ikke kaldt å sitte utendørs med en slik:

Og trærne var begynt å bli grønne

Kald jente venter på vår

Dette er ett av de mange kunstverkene vi er så heldige å ha i vårt nabolag. Jeg kan ikke huske å ha sett den lille skolejenta med så mye snø omkring seg noen gang. Men om et par måneder er sikkert alt smeltet og hun har blomster ved føttene igjen.

Er dette faktisk den beste tiden på året?

Det spørsmålet stilte jeg meg for et par dager siden, idet himmelen begynte å lysne og solen tittet frem. Den skinte på istappene utenfor vinduet, men de begynte ikke å dryppe, for det var tross alt 20 minusgrader. Avisen kunne fortelle at dagen var to timer og seks minutter lengre enn ved vintersolverv. Det lå så absolutt an til å bli en nesten perfekt vinterdag.

Om noen uker blir det enda lysere dager, og langt færre minusgrader. Det kommer til å dryppe så mye fra istappene at de forsvinner. Snøen kommer til å smelte og det vil komme krokus og påskeliljer, tulipaner og hvitveis ... Noen vil kanskje si at DET er den beste tiden. Andre venter på juni og ordentlig sommer.

Men akkurat nå synes jeg det er perfekt å være akkurat her, selv om det er så kaldt at man aldri helt senker skuldrene. For når våren er der for fullt, da går det så fort at den nesten er over før den er kommet. Så er spørsmålet: er dette en optimistisk og positiv innstilling eller er det det helt motsatte??

Her er et lite dikt jeg fant i dag. Det passer godt, synes jeg. Det er skrevet av Halvor Roll og står i samlingen "Frøken Bisk Glefs og femten andre"

Lærer'n ser lyst på livet

Lærer'n ser lyst på livet
- Flotte greier, sier'n
når det høljer ned.
Når stormen kommer gnir'n seg i hendene:
- Dette blir stort, sier'n.
Når taksteinene dundrer i asfalten
roper'n: -Mer!
Når sola steiker
og vi holder på å dåne av varme
sier'n: - Opp med hodet folkens,
snart er det jul.
Og i januar,
når sola såvidt piner seg over åsen
sier'n: - Nå er sommer'n like rundt hjørnet.
Og i år blir det toppen,
både OL og VM.
- Det er aldri OL og VM samme året,
sier Petter'n.
- Så flott da, sier lærer'n
- det hadde blitt altfor mye.
Nei takke meg til et skikkelig VM.
- Det er'kke VM i år, sier Petter'n.
- Det er OL.
- Flotte greier, sier lærer'n,
takke meg til et skikkelig OL.

Veldig hvit jul

Å hoppe fra skilleveggen i hagen er en av mange morsomme ting man kan gjøre nå. Å grave frem bilen er kanskje ikke fullt så stas. Det har vært hektisk aktivitet i gaten vår de siste dagene.

Tenk at under all denne snøen ligger tulipanløkene og venter på varmere dager. Jeg lurer på hvordan det skal gå med peonskuddene jeg plantet i høst. Overlever de alt dette, tro?

Forresten: dagen i dag er + 3 minutter lang!

Høst på skogsveien

Rolig natt og vakker morgen

Beveren lå nok på latsiden i natt. Ved vannet så alt ut slik det gjorde i går. Og i morges hadde jeg kamera med.

Bever

Det ligger et ganske stort skogsvann like ved her vi bor. Det er et fint turmål hele året, enten man går rundt vannet til fots eller tvers over det på ski. Sist nyttårsaften gikk vi på skøyter og stekte deretter pølser på bål på det stedet hvor vi bader om sommeren. Det er veldig stas å følge årstidenes gang på ett og samme sted i skogen.

I dag gikk jeg en liten ettermiddagstur i typisk høstvær, like før det ble mørkt. Da oppdaget jeg noe jeg ikke har sett på badeplassen vår før (men flere ganger på andre steder rundt vannet): et temmelig stort tre hadde ferske spor etter kraftige tenner, men det stod fortsatt oppreist. Ved siden av var et annet, nesten like stort tre så å si lagt i bakken. Det er bare litt arbeid igjen før det faller. Jeg var overrasket over å se dette på et sted hvor mye folk ferdes, men det er kanskje stille nok på badeplassen på denne tiden av året til at beveren vil være der?

Dessverre hadde jeg ikke kamera med. En ekte blogger må alltid ha kamera med! Jeg er nok fortsatt under opplæring. Jeg fikk altså ikke tatt bilde. Men jeg skal ta en tur i morgen for å sjekke om det er skjedd noe i løpet av natten.

Sopptid

Høsten er kommet til blomsterbedet:


Men på trappa er det fortsatt sommer:

Takk for stunden ...

Takk for stunden er et uttrykk som ble introdusert i min familie for mer enn 25 år siden. Den noe ironiske bemerkningen falt etter at vi hadde spist formiddagsmat i en snøhule rett utenfor hytta vår.

Dette var en forblåst vinterdag på fjellet, lite egnet for de lange skiturene. Derfor ble det snøhulegraving i stedet.

Han som sa de berømte ord hadde nok strengt tatt foretrukket å spise maten inne. Men han tuslet ut, krøket seg inn (hulen var liten og takhøyden lav), spiste maten, takket for stunden og gikk inn i varmen igjen. Det var et bittelite øyeblikk som gikk inn i vår familiehistorie.

Kom til å tenke på dette nå, da jeg nøt årets første utendørs-lunsj, i solveggen på terrassen. En liten flekk var blitt snøfri, akkurat stor nok til å plassere en stol. Solen varmet, det dryppet fra taket og fuglene kvitret slik de bare gjør tidlig på våren. Nå må vi passe på å nyte disse flotte vårstundene mens de er her. Plutselig er det sommer!