Amerikansk møte

Vår fine lille feriebil soler seg et øyeblikk i glansen av en flott, blank colabil på en liten bensinstasjon i Mojave-ørkenen.

Motivet som glapp - 1

Det er ikke få bilder som blir tatt i løpet av en lang ferie. Noen av dem blir fine. Men det er ikke alltid det klaffer. På vei mot Las Vegas for noen dager siden passerte vi en bonde i full cowboy-habitt (hest, hatt, frynser) som samlet en flokk kyr og kalver. Men ettersom vi kjørte på motorvei i ganske stor fart, var det ikke mulig å få tatt det bildet. Utrolig ergerlig. Men sånn er det bare. Noen bilder blir bare lagret i min helt private harddisk.

Skjærtorsdag i Grand Canyon

West Concord 5 & 10!

For en god stund siden lovet jeg å fortelle om en artig butikk i West Concord. Herved presenteres West Concord 5 & 10. En tradisjonsrik landhandel som har ligget der siden 1934. Damen vi leide leilighet av sa at om det var noe vi manglet, var det bare å stikke innom der, for de hadde nemlig alt mulig.

Hun hadde rett. De hadde alt mulig. Ikke på en moderne, Smart Club-aktig, upersonlig måte, men på en gammeldags, smårotete og høyst personlig måte.

Lokalet var langt og smalt, i hvert fall virket det sånn på grunn av de mange og lange hyllene som strakte seg innover og som dannet korridorer såpass smale at det var trøblete å passere hverandre. Men skal man ha plass til "alt" må man selvsagt ha flest mulig hyller.

Dette var et ypperlig sted å slå ihjel en liten time nå og da for oss tre som ikke var på jobb og som ikke hadde bil fordi den måtte være med på jobb. Det var husgeråd av alle slag, smågaver, bursdagskort, sokker, skrivesaker, sminke og kremer, elektriske artikler, garn og sysaker, leker, knagger, skruer, godteri, kosebamser ... Rett og slett alt mulig. Mye var nyttig, selvsagt. Mens annet bare var litt artig. Og det var det litt artige som fikk bli med oss hjem. Som de to pepperkakeformene formet som en hånd og en fot, og som vi bruker hvert år sammen med hjerter, stjerner og juletrær. Eller som denne hotellresepsjonsbjellen á la Fawlty Towers. Hva skulle vi gjort uten den??.

Andeby igjen

Det forrige innlegget minnet meg på at jeg hadde tenkt å blogge litt mer om vårt opphold i Andeby i 2007. Eller West Concord, da, som byen egentlig heter. Som tidligere nevnt består sentrum av denne lille pletten av to gater og en planovergang for tog. Dette er den ene gaten:


Bildet er tatt en vanlig hverdag, når folk flest er på jobb i Boston eller hvor de nå tilbringer dagene. Likevel er den lille gaten full av biler, som man kan se. Dette er jo USA. Til venstre på bildet skimtes et grønt butikkskilt. Skiltet viser vei til butikken The Gatehouse. Det er ikke så mange butikker i West Concord, så vi var nok innom de fleste. Men det som trakk meg inn i nettopp denne, var uten tvil Marimekko-stoffet som hang på utsiden.

På innsiden åpenbarte det seg et Norden i miniatyr. Det var ikke bare Marimekko å finne, her var det flere andre kjente merkevarer fra Finland. Sverige var også representert. Og ikke minst: Norge! De solgte ting fra Hadeland glassverk! Og tro nå ikke at innehaveren hadde norske aner eller noe sånt. Neida. Vedkommende bare tok inn det hun syntes var fint, ble jeg fortalt av damen bak disken. Så stas! Selv fant jeg et lite stykke canadisk kunsthåndverk som ble med hjem.

Like ved siden av denne lille perlen ligger en pussig butikk som hele familien falt for, ikke bare mor. Den kommer jeg tilbake til senere.

Ingen kan påstå ...

Originally uploaded by jurvetson

... at dette er en politisk blogg. Men noen ganger må man på banen. Og en sånn gang er nå. Dette er egentlig ganske pinlig, spør du meg. Sorry, Obama!

Nashoba Brook Bakery i West Concord, USA

Nashoba Brook Bakery
Originally uploaded by Rimager

Nashoba er en fin kafé som vi fant ved en tilfeldighet. Den ligger litt bortgjemt i utkanten av det bittelille sentrum av byen. Lokalene er kjempekoselige, og de selger det deiligste bakverk av diverse slag, og utrolig god kaffe. Bilder av lokale kunstnere henger på veggene. Det er et sted hvor man kan møte kjente til lunsj, eller man kan sitte alene med en avis eller noe. Utenfor renner en liten elv der det svømmer ender, og som man ser på bildet går det en liten bro over.


Det øverste bildet har jeg lånt fra flickr, og det er tatt en fin vinterdag. Det nederste tok jeg selv en sommerdag med regn i 2007. Jeg tror vi satt ved det samme bordet som på vinterbildet. Hvis jeg kommer til West Concord igjen (og det håper jeg virkelig jeg gjør), er noe av det første jeg skal gjøre å besøke Nashoba Brook Bakery.

Andeby

Concord, MA: July 4th, 2006
Originally uploaded by TalkingTree

Da vi tilbragte sommeren i USA for et par år siden, gikk det opp for meg hvorfor Andeby ser ut som den gjør. Det er rett og slett fordi det er nettopp slik en ganske gjennomsnittlig amerikansk middelklasseby ser ut.

Hus med gressplen foran. En liten stripe asfalt som fungerer som fortau, og hvor postkassestativet står. Utenfor det en liten stripe med gress igjen, og så veien. Omtrent som man også ser det i mange amerikanske filmer, når jeg tenker meg om.

Vi bodde noen uker i West Concord, en bitteliten by med en hovedgate med butikker, en nesten-hovedgate til på tvers av den, samt mange gater med eneboliger. En stor idrettsplass, skole, kirker (opptil flere), bibliotek (selvfølgelig), Dunkin donuts-restaurant, vaskeri og togstasjon. Fra togstasjonen kunne man ta toget inn til Boston hvis man ville. Og det ville man jo.

Ikke at jeg noensinne har tenkt å bosette meg i USA. Men skulle jeg gjort det, skulle det vært her.

Nabobyen heter Concord og er litt større, litt mer idyllisk, med litt bedre iskrem og mye finere bibliotek (med mye bedre service også). Concord er dessuten en viktig by i amerikansk historie. Men det skal jeg ikke komme inn på nå (har nemlig glemt detaljene ...)

Bildet er fra hovedgaten i Concord, hvor man finner flere artige små butikker og kaféer. Rådhuset, banken og postkontoret (som ikke er med på bildet) ser ut som det er klippet rett ut av Donald.