I tregeste laget?

Når er man sent ute med å begynne på julehandelen? Er jeg sent ute, tro?

Jeg leverte fra meg to gaver i forrige uke, men så har det gått trått etter det. Inntil i dag! Har vært i byen og kjøpt en veldig fin ting. Håper mottakeren blir glad for den. Det hadde gjort seg med et bilde, men det går jo ikke ;-)

West Concord 5 & 10!

For en god stund siden lovet jeg å fortelle om en artig butikk i West Concord. Herved presenteres West Concord 5 & 10. En tradisjonsrik landhandel som har ligget der siden 1934. Damen vi leide leilighet av sa at om det var noe vi manglet, var det bare å stikke innom der, for de hadde nemlig alt mulig.

Hun hadde rett. De hadde alt mulig. Ikke på en moderne, Smart Club-aktig, upersonlig måte, men på en gammeldags, smårotete og høyst personlig måte.

Lokalet var langt og smalt, i hvert fall virket det sånn på grunn av de mange og lange hyllene som strakte seg innover og som dannet korridorer såpass smale at det var trøblete å passere hverandre. Men skal man ha plass til "alt" må man selvsagt ha flest mulig hyller.

Dette var et ypperlig sted å slå ihjel en liten time nå og da for oss tre som ikke var på jobb og som ikke hadde bil fordi den måtte være med på jobb. Det var husgeråd av alle slag, smågaver, bursdagskort, sokker, skrivesaker, sminke og kremer, elektriske artikler, garn og sysaker, leker, knagger, skruer, godteri, kosebamser ... Rett og slett alt mulig. Mye var nyttig, selvsagt. Mens annet bare var litt artig. Og det var det litt artige som fikk bli med oss hjem. Som de to pepperkakeformene formet som en hånd og en fot, og som vi bruker hvert år sammen med hjerter, stjerner og juletrær. Eller som denne hotellresepsjonsbjellen á la Fawlty Towers. Hva skulle vi gjort uten den??.

Pen utenpå ...

I dag kjøpte jeg en bok fordi omslaget var så fint. Jada, jeg vet det er en kjent bok. En klassiker, javisst. Sikkert en strålende bok. Jeg har ikke lest den, men det skal jeg nok få gjort. Men jeg kjøpte den altså fordi den var så pen å se på. Det er en pocket. Sidene er skåret på gammeldags måte, papiret er matt og bokstavene er en anelse senket ned i det, slik at når man tar på dem er det som en slags omvendt blindeskrift. Fargene er SÅ fine og designet er lekkert. Så får vi bare håpe den ikke blir en skuffelse. Pen utenpå og dum inni ...

Andeby igjen

Det forrige innlegget minnet meg på at jeg hadde tenkt å blogge litt mer om vårt opphold i Andeby i 2007. Eller West Concord, da, som byen egentlig heter. Som tidligere nevnt består sentrum av denne lille pletten av to gater og en planovergang for tog. Dette er den ene gaten:


Bildet er tatt en vanlig hverdag, når folk flest er på jobb i Boston eller hvor de nå tilbringer dagene. Likevel er den lille gaten full av biler, som man kan se. Dette er jo USA. Til venstre på bildet skimtes et grønt butikkskilt. Skiltet viser vei til butikken The Gatehouse. Det er ikke så mange butikker i West Concord, så vi var nok innom de fleste. Men det som trakk meg inn i nettopp denne, var uten tvil Marimekko-stoffet som hang på utsiden.

På innsiden åpenbarte det seg et Norden i miniatyr. Det var ikke bare Marimekko å finne, her var det flere andre kjente merkevarer fra Finland. Sverige var også representert. Og ikke minst: Norge! De solgte ting fra Hadeland glassverk! Og tro nå ikke at innehaveren hadde norske aner eller noe sånt. Neida. Vedkommende bare tok inn det hun syntes var fint, ble jeg fortalt av damen bak disken. Så stas! Selv fant jeg et lite stykke canadisk kunsthåndverk som ble med hjem.

Like ved siden av denne lille perlen ligger en pussig butikk som hele familien falt for, ikke bare mor. Den kommer jeg tilbake til senere.

Hva er vel en vinterkveld uten en kopp te?

Ikke det samme i det hele tatt, mener nå jeg. Men da må man jo ha noe å drikke teen fra. En kopp for eksempel. I helgen stod en kopp som den blå du ser her og ropte på meg på en butikkhylle. Jeg var lydig og tok den med hjem. Til alle de andre koppene ... Noen vil vel kanskje mene at jeg har kopper nok fra før av. Og det kan jeg ikke protestere på. Men det finnes faktisk kopper for enhver anledning og sinnsstemning. Så denne måtte helt enkelt inkluderes i samlingen. Nå gjelder det bare å unngå at resten av dens familie kommer slentrende etter. Da blir det fort seende ut som på dette bildet.