Under en helt nødvendig ryddesjau på loftet her om dagen fant jeg igjen en gammel venn som jeg nesten hadde glemt: den rosa termosen min som var fast inventar på lesesalen sånn på slutten av åttitallet. Den lå der i en banankasse sammen med et par løpere med gammelrosa broderier på.
Det luktet fortsatt svakt av te da jeg skrudde korken av og tittet forsiktig nedi. Den var rundere enn jeg kunne huske. Mykere i formen enn både de eldre utgavene i brunt fra 70-tallet og de strømlinjeformede variantene i stål og sort som har holdt det gående noen år nå, og som var den direkte årsak til at denne ble satt i eksil på loftet.
Det spørs om det blir noe lesesalsbesøk på den. Men den kan få være med på tur i skogen! Det tror jeg sannelig ikke den har opplevd før. Og siden den er blitt en voksen dame siden sist, skal den få slippe mangoteen og heller prøve seg på en litt kraftig kaffe.
For et nydelig innlegg. Jeg kan kjenne den sure lukten av te fra en innestengt termos.
SvarSlettJeg trodde denne bloggen var nedlagt - så dette var et hyggelig gjensyn :)
Håper vi ses på onsdag, om du er innom gamlelandet på besøk.
Hallo Henrik!
SvarSlettTakk for hyggelig kommentar! Bloggen er ikke nedlagt, nei, den er bare anonymisert litt :-)
Til din noe ironiske kommentar om gamlelandet: joda, er her nå. Men onsdag til tordag skal Tone og jeg på konferanse om barnekultur i min fødeby. Det blir stas! Men neste onsdag er alt ved det gamle, og det blir hyggelig å se deg!