De knæsjeste støvlene Rondane har sett?

Ja, det tror jeg! Hvorfor skal man på død og liv ha svart, brunt eller grått på bena i fjellet? Hva med å feire høsten, de fantastiske fargene og den vakre naturen med et par skikkelig blank-røde støvler? Dessverre er de ikke mine ...

Siste rest av oransje

Biblioteket jeg brukte da jeg var liten, og hvor jeg også har vært ekstrahjelp i sin tid, skal flytte. De kommer til å få flotte, moderne lokaler. Og da sier det seg vel kanskje selv at man ikke kan medbringe disse oransje skiltene som har vært i bruk siden 70-tallet og frem til i forrige uke. Dermed havnet to av dem hjemme hos meg. Hurra!

Helgens loppekupp

Det ble en tur på loppemarked i dag, og dette ble resultatet:

Et dansk teakfat, som jeg fant i en kasse med ræl, fullt av støv. Ti kroner skulle damen ha for det. Og hun så litt overbærende på meg. Men er det ikke veldig fint, da? Tipper det er produsert på 60-tallet, akkurat som undertegnede ...

Dessuten et par ungpikebøker, deriblant Astrid Lindgrens "Britt-Mari letter sitt hjerte", som kom på norsk i 1949. Gleder meg til den!

Ikke bare IKEA

Ettersom IKEA-katalogen er det  eneste lesestoffet jeg har rapportert om på en lang stund, er det på sin plass å bevise at også jeg har beveget meg i bøkenes verden i sommer. Selvfølgelig :-)



”Det var en gang en herre, en høy, fornem kar, som hadde for vane å komme til markedsplassen i Portsmouth den første søndagen i hver måned for å supplere biblioteket sitt.”

Slik begynner den 44 år gamle John Jacob Turnstile sine erindringer, og slik begynner John Boyne sin bok "Mytteriet på Bounty". Turnstile forteller hva som skjedde den gangen for mange år siden da han som 14-åring havnet om bord på krysseren ”Bounty” med kurs for Tahiti, eller Otaheite som han og de innfødte kaller øya.

Unge Turnstile er en foreldreløs og fattig gutt som lever av å være lommetyv. Tak over hodet får han på et heller tvilsomt etablissement for unge gutter drevet av den grusomme Mr. Lewis.

Den dagen denne historien begynner, blir Turnstile tatt på fersken idet han prøver å rappe et lommeur. Herr Zola, som eier uret, er i beit for en ung mann som kan tjene som personlig assistent for kapteinen på ”Bounty” under seilasen til Tahiti, og Turnstile får tilbud om å steppe inn i stedet for å motta sin straff for tyveriet. Turnstile, som ser en mulighet for å unnslippe sitt traurige liv, takker ja. Det skal vise seg å bli skjebnesvangert.

Jeg kjente ikke historien om Bounty så godt fra før. Så en film en gang, men husker lite av den. Men fordi John Boynes forrige bok var den perlen den var, måtte jeg bare prøve meg på denne. En helt annen type bok var det, men for en spennende historie! Han skriver så du kjenner både sjøsprøyt og sult og fortvilelse på kroppen. Og midt oppi det hele en stor dose humor.

Lørdag ettermiddag på Grønland

En rusletur på Grønland i Oslo er aldri kjedelig. I går ettermiddag kunne man blant annet oppleve Foreningen for syriske kurdere i Norge som danset folkedans.

... og man kunne finne mye rart på lørdagsmarkedet. Men ingenting fristet i disse kassene:

Daytime television

Heldige meg som av og til har litt fri på dagtid. Da kan man dumpe borti så mangt.

Se på denne for eksempel. Dette er en dansk serie som jeg ikke visste fantes. I dagens episode fikk man se den mannlige programlederen, en gartner tydeligvis, lage et merkelig tre og plante butikk-kjøpte purrer i jorden for å dyrke perleløk på dem. Dessuten gjorde han et forsøk med vann. Han hadde nemlig hørt at vannkvaliteten ble forringet hvis vannet ble skjelt ut og utsatt for andre utriveligheter. Så den ene vannkannen fikk høre vakker musikk og ble snakket pent til, den andre måtte høre på grusom bråkemusikk og ble kalt "idiot". Deretter vannet han to forskjellige planter med vannet. He he. Håper jeg får med meg neste episode ...

Deretter så jeg på at Camilla Plum laget fiskesupper og kjøttsupper som tok timevis med koking, kutting av minst ti ingredienser, trekking og siling. Dessuten en helt grotesk ekkel radbrekking av et fiskehode. Jeg måtte bytte kanal et lite øyeblikk. Denne damen minner ikke akkurat om Nigella der hun står. Men det er veldig morsomt å se på. Og absolutt ikke noe jeg vil prøve hjemme.

Lykke på en tirsdagskveld

Hva gjør det vel om det regner ute når man har en kopp te, levende lys og en ny IKEA-katalog! Da er kvelden reddet!