torsdag 19. mars 2009

Takk for stunden ...

Takk for stunden er et uttrykk som ble introdusert i min familie for mer enn 25 år siden. Den noe ironiske bemerkningen falt etter at vi hadde spist formiddagsmat i en snøhule rett utenfor hytta vår.

Dette var en forblåst vinterdag på fjellet, lite egnet for de lange skiturene. Derfor ble det snøhulegraving i stedet.

Han som sa de berømte ord hadde nok strengt tatt foretrukket å spise maten inne. Men han tuslet ut, krøket seg inn (hulen var liten og takhøyden lav), spiste maten, takket for stunden og gikk inn i varmen igjen. Det var et bittelite øyeblikk som gikk inn i vår familiehistorie.

Kom til å tenke på dette nå, da jeg nøt årets første utendørs-lunsj, i solveggen på terrassen. En liten flekk var blitt snøfri, akkurat stor nok til å plassere en stol. Solen varmet, det dryppet fra taket og fuglene kvitret slik de bare gjør tidlig på våren. Nå må vi passe på å nyte disse flotte vårstundene mens de er her. Plutselig er det sommer!

1 kommentar:

  1. Så koselig å høre at dette er om farfar Jørgen! Veldig fint innlegg - jeg ser det hele for meg :)

    SvarSlett