Mexican train er et dominospill som jeg lærte på en hyttetur med venninner i fjor høst. De hadde fått det av noen amerikanske venner. Det viste seg å være et såpass morsomt spill at jeg ønsket meg det til jul av min søster. Hun slepte det hjem fra USA, slik snille søstre skal (det er temmelig tungt ...) I ettertid har jeg oppdaget at det selges i Norge også, så nå har vi ett eksemplar på hytta og ett hjemme.
Imidlertid har det ligget urørt her hjemme helt siden jul. Det er liksom så vanskelig å samle familien rundt et spillebrett sånn i det daglige. Dessverre. Det er så mange dataspill som skal spilles, tv-programmer som skal sees, lekser som skal gjøres, klesvasker som skal henges opp, bøker som skal leses og fritidsaktiviteter som skal følges opp. Kanskje man burde innføre en fast spillkveld hver uke? Eller i det minste hver måned?
Men nå! Nå har det vært høstferie, og vi har vært på hytta. Der spiller vi fortsatt gammeldagse spill som ikke krever strøm og skjerm. Så nå har hele familien prøvd Mexican train, og det slo godt an. Hvis mor får det som hun vil blir det spilling her hjemme også om ikke lenge.
Spill er veldig positivt og altfor lite brukt aktivitet nå til dags. (Nå hørtes jeg ut som 100 ca., og nærmer meg jo også)
SvarSlettMan må liksom langt til fjells eller for min del langt inn i de dype skoger for å få det til. Men da er det til gjengjeld veldig, veldig hyggelig:)
What??? Slepte jeg det hjem til ingen nytte??? Fyttigrisen! Temmelig tungt??? ##"#"%&#**#¤
SvarSlettKjære søte søster! Du slepte ikke til ingen nytte! Vi spiller jo nå! Du er herved invitert på spillkveld. Ta gjerne med Gutten. OK, det var ikke temmelig tungt, det var J..... tungt!
SvarSlettHelt riktig! Merket det spesielt siden jeg så strategisk kjøpte det like før jeg tok en lengre shoppingrunde på Melrose Avenue ... Du vet du ligger tynt an når selv amerikanere synes du er teit.
SvarSlettMen godt, spill for livet! Vi kan gjerne spille vi også! Så lenge der er vin.