Indian summer

Det er vel litt tidlig å begynne å snakke om indian summer i den egentlige betydningen av uttrykket. Men jeg kom til å tenke på at min boksommer i år kanskje kan kalles nettopp det. Jeg som nesten bare leser romaner, og særlig om sommeren, har i år, litt tilfeldig, gitt meg i kast med to personlige beretninger. Og du har kanskje gjettet hva som er felles for dem? Ja, begge har handlingen delvis lagt til India.

Den første boka er jeg ferdig med. Det var bestselgeren "Eat, pray, love" av Elizabeth Gilbert. Hun er en amerikansk kvinne som valgte å bruke et år av livet sitt på å reise. Først til Italia, så til India og til slutt til Indonesia. Boka kan fint kalles en reiseskildring, men den er nesten mer en bok om å "finne seg sjæl". En "kjenn deg selv-bok", selvhjelpsbok eller hva man vil kalle det. Det høres kanskje avskrekkende ut. Men for meg var det fin ferielektyre. Man kan velge å legge størst vekt på reisebeskrivelsene, og så kan man plukke med seg det man synes er nyttig og interessant av det andre.



Den andre boka er en skikkelig murstein på drøyt 900 sider. Det er Shantaram av Gregory David Roberts. Forfatteren skildrer sine opplevelser som langtidsfange på rømmen. Han søker tilflukt i slumstrøket i Bombay. Jeg har bare såvidt begynt å lese, men starten er bra. Har fått boka varmt anbefalt av en ivrig leser.